Å agere i verden

Ane Hjort Guttu synes kunstbegrepet er overflødig, og mener det heller handler om å agere i verden. I morgen åpner Bergen Assembly hvor Guttu viser tre verk.

– Hun går bestemte runder i byen om natta, og lager bilder utfra situasjoner som oppstår og det hun ser. Bildene er abstrakte, men de tar utgangspunkt i hennes opplevelser, begynner Ane Hjort Guttu. Hun forteller om sitt nye arbeid Uten tittel (Byen om natta) (2013), som er et av de tre arbeidene hun skal vise under Bergen Assembly som åpner til helgen.

Personen Guttu referer til er hovedpersonen i verket.

– Filmen består av et intervju med en anonym kunstner. Denne kunstneren har arbeidet med ett stort prosjekt de siste tjue årene. I intervjuet forteller kunstneren om dette prosjektet, som er utformet på grunnlag av byvandringer. Men det avsløres ikke.

– Kunstneren vil ikke vise frem det totale verket, men gjennom noen bilder får man se glimt av det.

I den korte omtalen av verket i Bergen Assemblys katalog står det at denne kunstneren «overmannes av sin research-strategi». Men Guttu er ikke helt enig i dette.

– Det er sånn det er å være kunstner. Man går gjerne helt opp i et prosjekt. Og vi har alle ulike strategier for å overleve.

Beslektede verk
Ane Hjort Guttu viser tre verk under Bergen Assembly, de to andre er tidligere verk. Og i følge henne selv er de alle beslektet. I fotoserien Static Dynamic Tension Force Form Counterform (2009) vises studentarbeider hensatt på loftet i den tidligere Kunst- og Håndverksskolen i Oslo.

– Studentarbeidene ble for en stor grad til under et fast kurs på skolen som het «Eksperimentell form». Målet med kurset var å arbeide med fri kunstnerisk abstraksjon. Da er det paradoksalt at arbeidene framstår som så utrolig ufrie og betinget av studentenes forestillinger om hvordan nonfigurativ skulptur skulle se ut. Arbeidet handler om hvor skjør den kunstneriske friheten er.

I det tredje verket, How to Become a Non-Artist (2007), som også er en film, viser hun små installasjoner og objekter av hennes da 4-årige sønn. En gjenganger i lekfolks kritikk av samtidskunst og kanskje spesielt abstrakt kunst, er sleivete utsagn som «det der kunne jeg også gjort», eller «det der kunne barnet mitt gjort». Men det er ikke tema her.

– Hans eksperimentering med objekter var en måte å forstå verden på. Egentlig er det ganske parallelt med kunstnerisk virksomhet. Derfor er dette arbeidet beslektet med det nye arbeidet Uten tittel (Byen om natta). I begge tilfeller møter vi folk som agerer i verden og forsøker å mestre, forstå og formidle den.

– Om det kalles for kunst eller noe annet er likegyldig. For meg er kunstbegrepet etter hvert blitt ganske fremmedgjørende, og jeg lengter etter en tilstand der vi kan oppleve kunst uten å tenke så mye på at det er kunst.

Hvorfor er kunst viktig?

– Jeg ville heller sagt at det er menneskelig enn at det er «viktig». Det er fundamentalt for mennesket å uttrykke seg, å kjempe og å forsøke å vise fram noe vakkert eller overskridende.

Anti-formalisme
Bergen Assembly finner sted i en rekke forskjellige visningssteder i Bergen, og kuratoren har gitt alle stedene hvert sitt nye navn i anledning triennalen og dens forskende tilnærming. Ane Hjort Guttu stiller ut i en institusjon som har fått navnet «Institute of Anti-Formalism».

– Jeg vet ikke helt hva kuratorene selv legger i dette begrepet. Men alle mine arbeider handler om folk som forsker på verden ved å lage ting. Det de lager befinner seg i en slags tilstand mellom livet og kunsten.  Selv er jeg veldig formbevisst. Men det må man være.

Tross formbevisstheten, følger ikke Guttu én fast metode i prosessen fra idé til verk.

– Det handler mer om mennesker man møter, elementer som trigger, og de tingene som man husker i lang tid etterpå, som man ikke glemmer. Det er der arbeidene kommer fra.