Kunstforum http://www.kunstforum.as Sun, 21 Dec 2014 06:00:56 +0000 no hourly 1 http://wordpress.org/?v=4.1 21. desember http://www.kunstforum.as/2014/12/21-desember/ http://www.kunstforum.as/2014/12/21-desember/#comments Sun, 21 Dec 2014 06:00:56 +0000 http://www.kunstforum.as/?p=18973 Delta i årets julekalender! Alle som deltar er også med i trekningen om et årsabonnement på KUNSTforum.

21. desember 

Vi er på jakt etter kunstnerduoen bak dette verket:

IC-98, Abendland (II: The Place That Was Promised), 2013. HD-animasjon. Animasjon: Markus Lepisto.

De skal representere sitt hjemland i Venezia biennalen 2015.
Vet du svaret?

Send mail til redaksjonen [at] kunstforum.as med svar, postadresse og ønsket nummer av KUNSTforum.

]]>
http://www.kunstforum.as/2014/12/21-desember/feed/ 0
20. des. Mats Stjernsteds høydepunkter 2014 http://www.kunstforum.as/2014/12/20-desember/ http://www.kunstforum.as/2014/12/20-desember/#comments Sat, 20 Dec 2014 06:00:03 +0000 http://www.kunstforum.as/?p=19051 Mats Stjernsted, kunstnerisk leder på Kunstnernes Hus, oppsummerer kunståret 2014, og vinneren er kåret.

20. desember
Vi vil frem til en kunstner:

Lina Selander, Lenin’s Lamp Glows in the Peasant’s Hut, Index, 2011. Foto: Lina Selander

Rigtig svar: Kunstneren vi ville frem til var Lina Selander. Bildet over er av verket Lenin’s Lamp Glows in the Peasant’s Hut og ble tatt på Index i 2011. Samme verk var også en del av gruppeutstillingen In these great times på Kunstnernes Hus i år. Mats Stjernstedt er kunstnerisk leder på Kunstnernes Hus. Siden året er på hell spurte KUNSTforum ham om året som har vært, og hva han ser mest frem til i 2015.

Mats Stjernstedt oppsummerer kunståret 2014
Hvilken utstilling var best i 2014?
– Det var et veldig fint gjensyn med verkene til Carl Fredrik Hill på Stenerensmuseet. Jeg kjenner igjen de fra tidligere år og fra Malmö Konstmuseums samlinger. Jeg setter pris på ambisjonsnivået i de store utstillingene på HOK som sammenstiller og skaper oversikt (Bauhaus, Joseph Albers), og de utstillingsprosjektene som Kunsthall Oslo gjennomfører og som kan sies å fungere på et liknende, men helt annerledes måte (Soft City, Tegnebiennalen). Men etter fire år i Oslo elsker jeg mest av alt den energien og uforutsigbarheten som preger kunstfeltet i den her byen. Oslo har privilegiet av a hele tiden aktiveres av flere typer institusjoner, og påfallende ofte av mindre steder som 1857, Lynx, Noplace, Podium og Diorama, for å nevne noen. Og det beste med det, til slutt, er at jeg kanskje har gått glipp av den beste utstillingen. Den har kapasitet til å inntreffe, om ikke overalt, så i det minste på et flere antall steder som virker ut i fra vidt forskjellige forutsetninger.

Hva var det beste kunst-arrangementet i 2014?
– Selv om jeg taler egen sak, så velger jeg Oslo Art Weekend, for jeg taler samtidig manges sak. Et godt eksempel er hvordan en ukomplisert form av samarbeid kan få et effektivt utfall på en bred front. Og den verste kunsthendelsen i 2014, for sånt skjer jo også, var at Tidens Krav gitt sin tid.

Er det noe bestemt du i særlig grad ser frem mot i 2015?
Jeg håper man tar til fornuft og beholder tidsskriftstøtten i Sverige, for i en tid med politisk farse bør man i det minste kunne klamre seg fast til kulturen. Jeg ser frem i mot å videreutvikle Kunstnernes Hus og Frac Lorraine i Metz. Nå skal jeg fungere som rådgiver til kuratorene for en ny større utstilling sammen med en gruppe interessante internasjonale kollegaer. Den arbeidsformen har jeg ikke prøvd tidligere. Vi skal ha det første møtet vårt i Los Angeles i mars – da leier jeg også en bil, kjører i retning ørknenen og forsvinner mot horisonten en stund. Noe jeg ser frem til.

Takk til alle som deltok.
Vi fikk inn mange riktige svar og den heldige vinner av et nummer av KUNSTforum denne gangen var Ane Mette Hol. Gratulerer!
Du vil få tilsendt det magasinet du ønsket i posten.

]]>
http://www.kunstforum.as/2014/12/20-desember/feed/ 1
19. des. Runo Lagomarsinos høydepunkter 2014 http://www.kunstforum.as/2014/12/19-desember/ http://www.kunstforum.as/2014/12/19-desember/#comments Fri, 19 Dec 2014 06:00:22 +0000 http://www.kunstforum.as/?p=19048 Kunstner Runo Lagomarsino oppsummerer kunståret 2014, og vinneren er kåret.

19. desember
Vi vil frem til en kunstner:

Runo Lagomarsino, Abstracto El Dorado, Photo: Erling Lykke Jeppesen, courtesy of the artist & Nils Stærk, Copenhagen


Rigtig svar: Kunstneren vi var på jakt etter var Runo Lagomarsino. Verket over heter Abstracto El Dorado og ble stilt ut på galleri Nils Stærk i København. Tidligere i desember ble Lagomarsino tildelt Barbro & Holger Bäckströms stipendium i Malmø. Siden året er på hell spurte KUNSTforum ham om året som har vært, og hva han ser mest frem til i 2015.

Runo Lagomarsino oppsummerer kunståret 2014
Hvilken utstilling var best i 2014?

– Jeg vet ikke om dette var best, men et verk som berørte meg, tvang meg til å tenke på en annen måte og har satt i gang en tankeprosess er Giuseppe Campuzanos The Museo Travesti del Perú (2009-2013) på São Paulo Biennalen. En motstandens estetikk. En queer-aktivistisk historietime.

Hva var det beste kunst-arrangementet i 2014?
– Kanskje ikke kunst-arrangement, men jeg så utstillingen The Militant Image  Picturing What Is Already Going On, Or The Poetics of the Militant Image på Camera Austria i Graz. Der viste de blant annet Harun Faruckis klassiker Nicht löschbares Feuer (Inextinguishable Fire) fra 1969. Farucki døde i 2014. Nok en gang ble jeg påminnet at det finnes få kunstnere som har undersøkt bildet og dets relasjon til historie på en så fascinerende og konsekvent måte. Han har undersøkt bildets potensielle evne til motstand, men også dets nærhet til makten. Gjennom et utrolig visuelt språk har han tenkt på hva som konstruerer det politiske bildet og/eller hva som gjør et bilde politisk. Vi er mange som kommer til å savne ham.

Er det noe bestemt du i særlig grad ser frem mot i 2015?
– Jeg ser frem mot Lina Sealanders separatutstilling på Venezia Biennalen, som er Sveriges bidrag, produsert og kuratert av Moderna Museet. Jeg ser også frem mot at kuratoren Adriano Pedrosa har blitt ny sjef for MASP (Museu de Arte de São Paulo Assis Chateaubriand) i São Paulo. MASP er et helt utrolig bygg tegnet av Lina Bo Bardi, en som utstillingssted har det dessverre ikke vært særlig interessant på lenge. Under Adriano Pedrosa kommer dette til å endres.

Takk til alle som deltok.
Vi fikk inn mange riktige svar og den heldige vinner av et nummer av KUNSTforum denne gangen ønsket å være anonym. Gratulerer!
Du vil få tilsendt det magasinet du ønsket i posten.

]]>
http://www.kunstforum.as/2014/12/19-desember/feed/ 0
18. des. Knut Ljøgodts høydepunkter 2014 http://www.kunstforum.as/2014/12/18-desember/ http://www.kunstforum.as/2014/12/18-desember/#comments Thu, 18 Dec 2014 06:00:21 +0000 http://www.kunstforum.as/?p=18976 Knut Ljøgodt, direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum, oppsummerer kunståret 2014, og vinneren er kåret.

18. desember

Vi er på jakt etter en mann:

Denne personen skrev sin hovedfagsoppgave om britiske pre-rafalitter, men har siden engasjert seg i kunst med tilknytning til Nord-Norge.  I det siste har han vært aktuell med å introdusere kunst fra Nord-Norge for et britisk, og anglosaksisk publikum.



Rigtig svar: 
Personen vi var på jakt etter var Knut Ljøgodt. Han er direktør ved Nordnorsk Kunstmuseum, som kan være meget stolte av å ha gjort utlandet oppmerksom på Peder Balke via sitt samarbeid med National Gallery i London. Siden året er på hell spurte KUNSTforum ham om året som har vært, og hva han ser mest frem til i 2015.

Knut Ljøgodt oppsummerer kunståret 2014
Hvilken utstilling var best i 2014?
Det var så mange utstillinger i 2014, og jeg har vanskelig for å si at en var best. Men la meg nevne amerikanske Kara Walkers verker, med kritisk men humoristisk blikk på afro-amerikansk historie, som jeg så både i Roma og New York i løpet av året. Renessansemaleren Moroni fra Bergamo på Royal Academy i London var en fin påminnelse om at kunsthistorien består av mange oversette mestere. Her hjemme må jeg trekke frem keramikeren Jens Erland på Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum i Trondheim, vist sammen med institusjonens østasiatiske samling.

Hva var det beste kunst-arrangementet i 2014?
Åpningen av Balke-utstillingen på National Gallery i London var selvsagt en stor og viktig hendelse. Dessuten mange spennende og viktige debatter i forskjellige fora, bl.a. om kultur og næring, samt om Nasjonalgalleriets fremtid.

Er det noe bestemt du i særlig grad ser frem mot i 2015?
Åpningen av Kunsthall Svalbard med Joan Jonas’ utstilling i februar, og samme kunstners utstilling på Venezia-biennalen til sommeren. Dessuten Festspillene i Nord-Norge i Harstad til sommeren, med en Festspillutstilling som jeg forstår har internasjonalt fokus. Flere institusjoner i Nord-Norge retter blikket mot Russland.

 

Takk til alle som deltok.
Vi fikk inn mange riktige svar og den heldige vinner av et nummer av KUNSTforum denne gangen var 
Christine Malnes-Mathisen. Gratulerer!
Du vil få tilsendt det magasinet du ønsket i posten.

]]>
http://www.kunstforum.as/2014/12/18-desember/feed/ 0
HÄR/NU – Ett fysiskt möte i tid och rum http://www.kunstforum.as/2014/12/harnu-ett-fysiskt-mote-i-tid-och-rum/ http://www.kunstforum.as/2014/12/harnu-ett-fysiskt-mote-i-tid-och-rum/#comments Wed, 17 Dec 2014 11:00:30 +0000 http://www.kunstforum.as/?p=18937 HÄR/NU – Ett fysiskt möte i tid och rum er en utstilling hvor ti nordiske kunstnere har blitt invitert av Artipelag til å lage et stedsspesifikt verk hver. 

John Kørner, Tripoli-Lampedusa. Foto-Jean-Baptiste-Berange

John Kørner, Tripoli-Lampedusa. Foto: Jean-Baptiste Berange

Kunsthallen Artipelag, som ligger idyllisk til på Varmdö utenfor Stockholm, har satt sammen en utstilling med et knippe nordiske kunstnere med forskjellig bagrunn og praksis. Tittelen er hentet fra Barnett Newmans The sublime is now fra 1948, hvor blant annet kunstens rom og «den hvite kuben» diskuteres. I så måte kunne man kanskje forvente at kunstnerne hadde utfordret rommet mer enn de har gjort, for alle kunstnerne har forholdt seg relativt konvensjonelt til gallerirommets eksisterende arkitektur.

Den første salen domineres av Tripoli Lampedusa av danske John Kørner. Kørner har valgt estetisk vakre farger, men verket handler om sjebnen til de mange illegale flyktingene i Europa. På høyre side av Kørners verk har svenske Carolina Falkholt skrevet Skrev med tegnespråk på hele veggen med sin umiskjennelige graffitta-stil. Til venstre kritiserer Mamma Andersson borgerskapet med et verk som har den Buñuelske tittelen Borgarklassens diskreta charm, og verket fungerer godt ved siden av Kørners verk – mens flyktinger dør på havet, sitter borgerskapet med hendene i fanget. Finske Nina Roos taktile verk tar igjen det arkitektoniske i vinduene som skiller de veggene hun har fått utdelt. Umiddelbart er det nesten så man ikke legger merke til disse i skyggen av den monumentale bølgen til Kørner, men hun har jobbet godt med det negative og positive rommet, og verket utfordrer øyet på en spennende måte.

Clay Ketter, det man ser gjennom kikkehullet på kikkerten i Då och nu (Now and then). Foto: Mari Rustan

Clay Ketter, det man ser gjennom kikkehullet på kikkerten i Då och nu (Now and then). Foto: Mari Rustan

I Exile har Anastasia Ax laget et verk med elementer av plastflasker og spikre i et kaos som kommer til kort i sammenligning med flere av de andre verkene, men som likevel fungerer som en kontrast til de vakre grafiske verkene til Astrid Sylwan. Det er ikke alltid lett å se hvor veggene i Huset i mörkret er ekte eller en illusjon. Jens Fänge har dekorert et helt rom, med surrealistiske grep der tredimensjonal skulptur møter flater malt i et overbevisende perspektiv. Sophie Tottie utforsker kuben og materiell verdi med sirkler risset opp med metallbiter. De eneste som avviker fra premisset om det stedsspesifikke er Ulrik Samuelson og Clay Ketter, og det er skuffende å se at en dyktig maler som Samuelson ikke har dratt utfordringen lenger eller laget unike verk til Artipelags utstilling. Ketters kikkehull Då och nu (Then and Now) tilgir ham dette avviket.

John Kørner, Tripoli-Lampedusa. Foto: Jean-Baptiste Berange

John Kørner, Tripoli-Lampedusa. Foto: Jean-Baptiste Berange

Carolina Falkholt, Skrev. Foto: Jean-Baptiste Beranger

Carolina Falkholt, Skrev. Foto: Jean-Baptiste Beranger

Mamma Andersson, Borgarklassens diskreta charm. Foto: Jean-Baptiste Beranger

Mamma Andersson, Borgarklassens diskreta charm. Foto: Jean-Baptiste Beranger

Nina Roos, Utan titel (genom det gula). Foto: Jean-Baptiste Beranger

Nina Roos, Utan titel (genom det gula). Foto: Jean-Baptiste Beranger

Anastasia Ax, Exile. Foto Mari Rustan

Anastasia Ax, Exile. Foto Mari Rustan

Anastasia Ax, detalj av Exile. Foto: Mari Rustan

Anastasia Ax, detalj av Exile. Foto: Mari Rustan

Foran: Anastasia Ax, Exile. Bak: Astrid Sylwan, Billie Jean King. Foto: Mari Rustan

Foran: Anastasia Ax, Exile. Bak: Astrid Sylwan, Billie Jean King. Foto: Mari Rustan

Astrid Sylwan, Billie Jean King. Foto: Jean-Baptiste Beranger

Astrid Sylwan, Billie Jean King. Foto: Jean-Baptiste Beranger

Astrid Sylwan, detalj av Billie Jean King. Foto: Mari Rustan

Astrid Sylwan, detalj av Billie Jean King. Foto: Mari Rustan

Jens Fänge, Huset i mörkret. Foto: Mari Rustan

Jens Fänge, Huset i mörkret. Foto: Mari Rustan

Jens Fänge, detalj fra Huset i mörkret. Foto: Mari Rustan

Jens Fänge, detalj fra Huset i mörkret. Foto: Mari Rustan

Ulrik Samuelson, Uppåt väggarna. Foto: Jean-Baptiste Beranger

Ulrik Samuelson, Uppåt väggarna. Foto: Jean-Baptiste Beranger

Ulrik Samuelson, Uppåt väggarna. Foto: Mari Rustan

Ulrik Samuelson, Uppåt väggarna. Foto: Mari Rustan

Clay Ketter, Då och nu (Now and then). Foto: Jean-Baptiste Beranger

Clay Ketter, Då och nu (Now and then). Foto: Jean-Baptiste Beranger

Utstillingen vises til 1. januar 2015.

]]>
http://www.kunstforum.as/2014/12/harnu-ett-fysiskt-mote-i-tid-och-rum/feed/ 0
17. des. Lars Eltons høydepunkter 2014 http://www.kunstforum.as/2014/12/17-desember/ http://www.kunstforum.as/2014/12/17-desember/#comments Wed, 17 Dec 2014 06:00:03 +0000 http://www.kunstforum.as/?p=18800 Kritiker Lars Elton oppsummerer kunståret 2014, og vinneren er kåret.

17. desember

Vi er på jakt etter en norsk historisk kunstner:

Peder Balke,  Finnmark Landscape,  about 1860. Collection of Asbjørn Lunde


Rigtig svar: Kunstneren vi var på jakt etter var Peder Balke. Bildet over er en del av den spektakulere utstillingen på National Gallery i London, og heter Landskap fra Finnmark (ca. 1860). Vår anmelder Lars Elton er kritiker, frilansjournalist og redaktør. Etter 15 år som VGs faste kunst- og arkitekturkritiker har han nå også begynt å skrive for Dagsavisen, og leverer med gjevne mellomrom også til KUNSTforum. Siden året er på hell spurte KUNSTforum ham om året som har vært, og hva han ser mest frem til i 2015.

Lars Elton oppsummerer kunståret 2014
Hvilken utstilling var best i 2014?
– Det har vært noen gode utstillinger i år. Jeg har fått reist lite, så jeg begrenser meg til Oslo-området. Henie Onstad kunstsenter har hatt en del bra (Bauhaus, Christopher Nielsen – jeg var ikke så begeistret for Vi lever på en stjerne); R.B. Kitaj-utstillingen og Marianne Heskes nye visning av Gjerdeløa i Astrup Fearnley-museet har historiske dimensjoner (men AFMs store utstillinger har ikke holdt mål); Dahl og Friedrich-utstillingen i Nasjonalgalleriet er flott, Silent project-utstillingen på Galleri F15 er verdt å nevne. Det har vært endel bra i de private galleriene, for eksempel de mange gode utstillingene på det nye fotogalleriet Shoot. Noplace og Melk er to kunstnerdrevne gallerier det er verdt å følge med på, for bare å nevne noen. Jeg vil også nevne en flott utstilling om Marcel Duchamp på Centre Pompidou.

Like vel er det én utstilling som vil bli stående som en milepæl i norsk kunsthistorie, og det er Peder Balke-utstillingen i National Gallery i London. Utstillingen er produsert av og ble først vist i Nordnorsk kunstmuseum i Tromsø, og det at et lite museum med begrensede ressurser får til dette er imponerende. Det viktigste med utstillingen er at Peder Balke (1804–1887) nå blir vist for et internasjonalt publikum, og at hans kunsthistoriske betydning er blitt vesentlig utvidet. Dette er forskningsformidling av beste merke. Og så laget han jo så utrolig bra kunst – for sin tid.

Hva var det beste kunst-arrangementet i 2014?
– Det er sikkert mye som ikke dukker opp i hodet akkurat nå, men en ting jeg kommer til å huske en stund er åpningskonserten med Maja S.K. Ratkje på Trafo (i Asker) i oktober. Den var flott, og hun var der fordi de viste et samarbeidsprosjekt mellom henne og Kristian Skylstad der han hadde malt omslagene til en boks hun skulle gi ut, pluss at han viste andre arbeider. Johanna Zwaig hadde en veldig sterk performance den siste dagen under den tverrkulturelle utstillingen Exiles – State of the State på BOA i Oslo i mai.

Er det noe bestemt du i særlig grad ser frem mot i 2015?
– Jeg gruer meg til rivingen av Y-blokken i Regjeringskvartalet, det er kanskje det mest idiotiske vedtaket den blå-blå regjeringen har gjort. Forhåpentligvis kan vedtaket reverseres. Ellers ser jeg frem til Krig og kunst-utstillingen i Kunstnernes hus og Van Gogh og Munch-utstillingen i Munch-museet. Og så venter jeg spent på å se hva Kunsthall Stavanger skal gjøre med alle millionene de fikk inn etter det skandaløse salget av Barbara Hepworth-skulpturen.

Takk til alle som deltok.
Vi fikk inn mange riktige svar og den heldige vinner av et nummer av KUNSTforum denne gangen var Daniel Slåttnes. Gratulerer!
Du vil få tilsendt det magasinet du ønsket i posten.

]]>
http://www.kunstforum.as/2014/12/17-desember/feed/ 0
16. des. Tori Wrånes’ høydepunkter 2014 http://www.kunstforum.as/2014/12/16-desember/ http://www.kunstforum.as/2014/12/16-desember/#comments Tue, 16 Dec 2014 07:00:11 +0000 http://www.kunstforum.as/?p=18903 Kunstner Tori Wrånes oppsummerer kunståret 2014, og vinneren er kåret.

16. desember

Vi er på jakt etter en kunstner:

Tori Wrånes, Loose Cannon, Lofoten International Art Festival (LIAF) 2010. Foto: Kjell Ove Storvik


Rigtig svar: Kunstneren vi søkte var Tori Wrånes. Bildet er tatt fra performansen Loose Cannon på Lofoten International Art Festival (LIAF) 2010. Wrånes har nettopp (4.12-6.12) deltatt på Lilith Performance studio med Your Next Vacation is Calling, med stor suksesss. Siden året er på hell spurte KUNSTforum henne om året som har vært, og hva hun ser mest frem til i 2015.

Tori Wrånes oppsummerer kunståret 2014
Hvilken utstilling var best i 2014?
– Arne Nordheim på Henie Onstad, om det å finnes utenfor -ismene og trangen til å være midt i lyden med Are Mokkelbust parallelt i prøvesalen. Stina Högkvist´s  Kjartan Slettemark er uslåelig. Satte også veldig pris på Jan Freuchen og Sigurd Tenningen´s Game of Life 2 på Kristiansand Kunsthall, hvor de tar for seg kontroverser knyttet til offentlig kunst. Og Yvette Brackmann på Overgaden-Institutt for Samtidskunst i København.

Hva var det beste kunst-arrangementet i 2014?
– Pokerkvelden til Tidens Krav gjengen var helt rå. Og One Night Only på Kunstnernes Hus.

Er det noe bestemt du i særlig grad ser frem mot i 2015?
– Jeg gleder meg til å arbeide i Lagos, Bangladesh og New York. Jeg gleder meg til å se Camille Norment på Venezia biennalen og til Hanne Kolstøs nye plate. Jeg ser frem til urfremføringen av “DREMMEL INCOME” med Coco Rosie, Thora Dolven Balke, Jorunn Hancke Øgstad og Trond Nicholas Perry. I tillegg skal jeg lage en remix av den nye singelen til Elvis og Laika. Det er jeg litt spent på.


Takk til alle som deltok.

Vi fikk inn mange riktige svar og den heldige vinner av et nummer av KUNSTforum denne gangen var Marte D. Jølbo. Gratulerer!
Du vil få tilsendt det magasinet du ønsket i posten.

]]>
http://www.kunstforum.as/2014/12/16-desember/feed/ 0
Tålmodighetens estetikk http://www.kunstforum.as/2014/12/talmodighetens-estetikk/ http://www.kunstforum.as/2014/12/talmodighetens-estetikk/#comments Mon, 15 Dec 2014 07:52:37 +0000 http://www.kunstforum.as/?p=19022 Roni Horns (1955) tredve år lange kunstnerskap manifesterer seg i en egenartet kunstopplevelse på galleriet Peder Lund og Vigeland-museet i Oslo. Utstillingene Water Teller og Tegninger viser et variert utvalg kunstneriske medium, som balanserer uanstrengt på en linje mellom nøyaktig håndverk og kreativ frihet.

Blant de hvite gipsskulpturene på Vigeland-museet er fire av Horns monumentale tegninger hengt opp i et rom for seg selv. På denne kalde vinterkvelden er kunstneren tilstede i lokalet for å lese fra sin egen tekst Saying Water. Stemmen hennes er like mørk og klar som kvelden utenfor. Teksten har et tungt poetisk språk, som skaper en introduksjon for utstillingene og det metaforiske landskapet vi skal tre inn i.

Roni Horn, Such 6, 2013. Courtesy of Peder Lund, copyright Roni Horn

Roni Horn, Such 6, 2013. Courtesy of Peder Lund, copyright Roni Horn

De to utstillingene Water Teller på Peder Lund og Tegninger på Vigeland-museet viser både fotoserier, skulpturelle installasjoner og monumentale tegninger. Slik reflekteres Horns kunstnerskap i visningene, ikke bare ved at de rommer de fleste kunstneriske medium hun har jobbet med i sin karriere, men ved å fokusere på hennes unike egenskap til å trekke linjer mellom form, rom og lys. Sammen viser de et bredt spekter av kunstneriske medium, som fremstiller et modent kunstnerskap, preget av ømfintlighet i materiale og tålmodighet i prosesser.

Tegninger
For Horn har tegning vært en helt essensiell del av kunstnerkarrieren, og hun har jobbet med pigmenttegninger siden midten av 1980-tallet. De fire tegningene på Vigeland-museet er montert på røde vegger, en salongpreget farge. I likhet med Vigelands skulpturer er Horns tegninger hvite og passer fullendt inn i rommet. Tegningene er produsert i løpet av de to siste årene. De er fire imponerende verk, både i format og kompleksitet.

Roni Horn, installasjonsbilde fra Tegninger, Vigelandsmuseet. Courtesy of Peder Lund, copyright Roni Horn

Roni Horn, installasjonsbilde fra Tegninger, Vigeland-museet. Courtesy of Peder Lund, copyright Roni Horn

Prosessen bak verkene er tidkrevende og møysommelig, hvor pigment, graffiti, kull, blyant og ferniss blir påført på papir som blandes med terpentin. Deretter er de skåret opp i små deler og satt sammen igjen til detaljerte collagekomposisjoner som skaper intrikate mønster.

Horn har også skrevet ord, tall og komprimerte setninger med blyant over lerretet. Ord-regler som «yew, jew, sew, dew, new, jew» og «mast, blast, last, fast» blander seg sammen med navn på nylig avdøde kjente personligheter som Nelson Mandela og Philip Seymour Hoffman. Ved å påføre slike ulike detaljer skaper Horn en nærhetstrang til verket, som gir det store formatet flere dimensjoner.

For Horn er den samme meditative prosessen bak tegningen også en grunnleggende metode for videreutvikling av alle hennes arbeider. Slik Horn arbeider seg innover i papirmaterialet og utnytter seg av dets potensiale, jobber hun også med resten av det brede spekteret av kunstneriske medium i hennes virksomhet.

Roni Horn, installasjonsbilde fra Tegninger, Vigelandsmuseet. Courtesy of Peder Lund, copyright Roni Horn

Roni Horn, installasjonsbilde fra Tegninger, Vigeland-museet. Courtesy of Peder Lund, copyright Roni Horn

Water Teller
Gjennom vinduet på galleriet Peder Lund treffer det skarpe vinterlyset utenfra to pastell-lilla glasskulpturer i utstillingen Water Teller. Utstillingen på Vigeland-museet, med et salong-preget uttrykk, står i stor kontrast til denne utstillingen. På Peder Lund er gallerirommet en klassisk autonom kube, den modellen de fleste gallerier og museer forholder seg til.

Roni Horn, installasjonsbilde fra Water Teller, Peder Lund. Courtesy of Peder Lund, copyright Roni Horn

Roni Horn, installasjonsbilde fra Water Teller, Peder Lund. Courtesy of Peder Lund, copyright Roni Horn

Forskjellene mellom institusjonene skaper dermed en større avstand mellom de forskjellige verkene i de to utstillingene, men på den andre siden demonstrerer også forholdet hvordan Horn tar utfordringen ved å måtte forholde seg til spesifikke rom og steder. Glasskulpturene innerst i rommet trekker til seg hver eneste stråle fra den grå himmelen utenfor, som gir de et illuminerende uttrykk. Titlene Untitled (The sensation of being scrutinized by a reptile) og Untitled (The sensation of longing for an eclipse of the moon) er hentet fra boken On the Camera Arts and Consecutive Matter av Hollis Frampton, som refererer til Horns interesse for litterære kilder. For Horn ligger alltid det skrevende ordet til grunne i kreative prosesser, om det så er en egen tekst som Saying Water, et litterært verk eller et forfatterskap hun finner fasinerende.

Glasskulpturene er som monumenter som vitner om Horns nøysomhet og tålmodige prosess. Hver enkelt veier i underkant av to tonn og er utformet gjennom komplisert bearbeidelse. Først blir hver enkelt skulptur formet som en beholder av fast glass. Etter skulpturen er sikret som en solid masse, helles flytende glass i beholderen. Når glasskulpturen er fullstendig står den nærmere et halvt år i ovnen, mens Horn er uvitende om hvorvidt dette vil bli et godt nok eksemplar. Skulpturenes overflater er speilblanke, med unntak av den siste dråpen av den flytende glassmassen som en signatur som vitner om den foreliggende prosessen.

Identitetens (vann)speil
Når jeg beveger meg i utstillingen på galleriet Peder Lund, minnes jeg Horns stemme fra hennes lesning på Vigeland-museet:

– This river cast a shadow into itself, becoming itself. The shadow and dirt thickens the water with darkness and distance that slices through everything – identity, place, geology. The water rushes along in its useable depths full of darkness that has no image.

Vannet følger Horn som et metaforisk begrep som representerer menneskelig identitet. Slik vannet alltid er i bevegelse, er vi også foranderlige. Utstillingstittelen Water Teller er en eksplisitt kommentar til en ny serie med doble fotografier gjort av Horn, hvor motefotografen Jürgen Teller er hennes motiv. I serien står han står i en sjø med vannoverflaten opp mot haken. Studerer en enkeltverkene hans nøye kan en se hvordan Tellers fjes faktisk er dobbelteksponert og at det er vannets speilbilde er vendt både oppover og nedover i bildet. Bak ham ligger bare himmelen som en monokrom flate som forandres i takt med at været forandres. Vannflaten under ham er så stille og klar at hans refleksjon blir som et speilbilde.

Slik kan en anse fotoserien som et digitalt eksperiment, som peker mot et spørsmål om hvordan vi oppfatter identitet. Når bare et speilbilde er igjen, hva er det vi egentlig ser? Er det virkelig Teller eller kun en tom skygge av den han er? Temaet identitet er gjennomgående i Horns kunstnerskap. I Water Teller vises det samme fjeset om igjen, men hvert ansikt bærer likevel helt særegne trekk som skaper forskjellige oppfatninger av Tellers person.

Roni Horn, Water Teller, No. 3, 2014. Courtesy of Peder Lund, copyright Roni Horn

Roni Horn, Water Teller, No. 3, 2014. Courtesy of Peder Lund, copyright Roni Horn

Fotoserien er intet unntak for Horns hengivenhet til enkeltverket. Hvert bestemte fotografi forteller en historie om hvilken nøysom prosess som ligger bak dens tilblivelse. Serien er produsert på tross av den bevegelige naturen, der både kunstner og motiv tålmodig har ventet på at landskapet skulle utvikles slik de ville. Vannet ligger så blikkstille at Telles speilbilde nesten er umerkelig kopiert: hver dråpe i pannen hans, hver rynke og hvert trekk forandres i vannspeilingen mellom hvert enkelt verk. En kan så vidt skimte hvordan små bølger former ansiktets fysikk. Himmelen bak vitner om deres lange prosess, men ellers er det kun disse små menneskelige detaljene som skiller fotografiene fra hverandre.

Tålmodighetens estetikk
Verkene i Water Teller på Peder Lund er upåvirket av kontekst, mens utstillingen Tegninger på Vigeland-museet setter Horns arbeider inn i en allerede etablert sammenheng. Tegninger og Water Teller er to svært forskjellige utstillinger, og institusjonene har aldri skapt forventninger om noe annet. Likevel kan en ikke la være å trekke linjer mellom dem, for det ligger flere utfordringer til grunne når ett kunstnerskap skal presenteres i to så forskjellige visningsrom.

Uten et snev av usikkerhet presenterer Horn en rekke enkeltstående verk som hver for seg fremmer en estetisk opplevelse. Til grunne ligger gjennomtenkte konsepter som ikke bare krever omfangsrik teknisk kunnskap, men også en tålmodighetsevne som kommer til syne i hennes spesielle ømfintlighet for materialene hun benytter seg av.

Det som binder de to utstillingene sammen er en felles manifestering av et fullendt kunstnerskap, som balanserer uanstrengt på en linje mellom presist håndverk og kreativ frihet. Samarbeidet mellom Vigeland-museet og Peder Lund viser to gode utstillinger, som sammen skaper en egenartet kunstopplevelse.

Roni Horn, installasjonsbilde fra Water Teller, Peder Lund. Courtesy of Peder Lund, copyright Roni Horn

Roni Horn, installasjonsbilde fra Water Teller, Peder Lund. Courtesy of Peder Lund, copyright Roni Horn

Utstillingene står til  24. januar på Peder Lund, og 25. januar på Vigeland-museet.

]]>
http://www.kunstforum.as/2014/12/talmodighetens-estetikk/feed/ 0
15. des. Karin Hindsbos høydepunkter 2014 http://www.kunstforum.as/2014/12/15-desember/ http://www.kunstforum.as/2014/12/15-desember/#comments Mon, 15 Dec 2014 06:00:34 +0000 http://www.kunstforum.as/?p=18891 Karin Hindsbo, direktør ved KODE, oppsummerer kunståret 2014. Vinneren er kåret.

15. desember

Vi skal frem til en direktør:

Hun er født skeptisk til norske grunnlovsjubileer som hun mener det har gått inflasjon i, men liker manifester og har  et sterkt engasjement for kunst for barn. I 2014 skapte hun en viss oppstandelse da hun krevde å være en av de 30 viktigste kvinnene i Norsk kulturliv.

Rigtig svar: Personen vi var på jakt etter var Karin Hindsbo, direktør ved KODE (Kunstmuseene i Bergen). Siden året er på hell spurte KUNSTforum henne om året som har vært, og hva hun ser mest frem til i 2015.

Karin Hindsbo oppsummerer kunståret 2014
Hvilken utstilling var best i 2014?
– Jeg synes alltid det er vanskelig å fremheve en enkelt utstilling. Det produseres jo heldigvis mange bra utstillinger hvert år. En som skilte seg ut for meg var Marthe Ramm Fortuns utstilling på UKS i høst. Kjempefine verker, fortellinger, kryssende grep og installasjoner. Særlig vil jeg fremheve en lydinstallasjon i samarbeid med den svenske musikeren Thomas Öberg. Den var produsert til et gammelt maskinrom i UKS med gittervindu ut mot gaten og trikken. Et rått rom innhyllet i lyder og musikk og med gatelivet og trikken rullende foran som et levende bilde. Poetisk, kontemplativt og tryllebindende. En opplevelse av de sjeldne.

Hva var det beste kunst-arrangementet i 2014?
– Jeg synes Kulturrådets årskonferanse i Lillestrøm var riktig fin i år. Særlig innleggene fra kunstnerne holdt høy kvalitet – og hadde også stor underholdningsverdi. En del av konferansen handlet om finansiering sett fra kunstnernes ståsted med innlegg fra Lotta Melin, Anne Oterholm, Lise Stang Lund, Vibeke Tandberg og Knut Schreiner. Veldig flotte innlegg fra alle fem og konferansen hadde en suveren innledning av Egil Hegerberg.

Er det noe bestemt du i særlig grad ser frem mot i 2015?
– Venezia Biennalen. Gleder meg til å se og oppleve Camille Norment på Den nordiske paviljong!

Takk til alle som deltok.
Vi fikk inn mange riktige svar og den heldige vinner av et nummer av KUNSTforum denne gangen var 
Malin Lennström-Örtwall. Gratulerer!
Du vil få tilsendt det magasinet du ønsket i posten.

]]>
http://www.kunstforum.as/2014/12/15-desember/feed/ 0
14. des. Hanne Cecilie Gulstads høydepunkter 2014 http://www.kunstforum.as/2014/12/14-desember/ http://www.kunstforum.as/2014/12/14-desember/#comments Sat, 13 Dec 2014 23:12:45 +0000 http://www.kunstforum.as/?p=18913 Kritiker Hanne Cecilie Gulstad oppsummerer kunståret 2014, og vinneren er kåret.

14. desember
Vi er på jakt etter en kunstnergruppe:

A Kassen, The Colour of Things (vase), 2013. Foto: Anders Sune Berg.


Rigtig svar: Kunstnergruppen vi var på jakt etter var A Kassen. Bildet over heter The Colour of Things (vase) og er fra 2013. Danske A kassen består av Søren Petersen, Morten Steen Hebsgaard, Christian Bretton-Meyer og Tommy Petersen. I tillegg til å sikre at gruppen blir nevnt først, kan navnet speile at gruppen er opptatt av det hverdagslige og kjente. Man opplever lett en tilhørighet til verkene deres, mener skribenten vår Hanne Cecilie Gulstad. Siden året er på hell spurte KUNSTforum henne om året som har vært, og hva hun ser mest frem til i 2015.

Hanne Cecilie Gulstad oppsummerer kunståret 2014
Hvilken utstilling var best i 2014?

– En av de beste utstillingene jeg så i 2014 var Per Kristian Nygårds utstilling “Not Red But Green” på Noplace i Oslo. Det er ikke ofte jeg får en «wow» opplevelse når jeg går inn i en utstilling, men Nygårds stedsspesifikke installasjon av en grønn tundra som fylte hele rommet på Noplace var litt av et syn. Mystisk og trolsk.

Hva var det beste kunst-arrangementet i 2014?
– Jeg synes det var spennende å få med meg kritikersalongen Kunståret 2014. Her ble paneldeltagernes beste og dårligste utstillingsopplevelser for 2014 løftet frem.

Er det noe bestemt du i særlig grad ser frem mot i 2015?
– Som gallerimedarbeider på Kunstnerforbundet ser jeg veldig frem til utstillingsprogrammet der i 2015. Det er noen gode navn på listen og noen spennende prosjekter jeg gleder meg til å arbeide med. Vi kommer også til å få en ny daglig leder på Kunstnerforbundet i 2015. Det blir spennende å se hvem dette blir. Utover dette gleder jeg meg til Venezia Biennalen og til å se hva som kommer til å stilles ut ved kunstinstitusjonene i Norge generelt.

Takk til alle som deltok.
Vi fikk inn mange riktige svar og den heldige vinner av et nummer av KUNSTforum denne gangen var Ellen Sagen. Gratulerer!
Du vil få tilsendt det magasinet du ønsket i posten.

]]>
http://www.kunstforum.as/2014/12/14-desember/feed/ 0