Personifikasjon er et begrep som stammer fra litteratur og retorikk og brukes sjeldent i relasjon til bildekunst med mindre den illustrerer et litterært forelegg eller fremfører en slags allegori (i hvert fall så vidt meg bekjent). For at bruken av ordet personifikasjon her overhodet skal være logisk korrelert til det øvrige innholdet av utlysningen, heller jeg mot å være enig med Gali i at en personifisering av kongen her først må ta utgangspunkt i at kongsnavnet beskriver et sett med abstrakte egneskaper som da igjen skal oversettes til en menneskelig form som skal fungere som et uttrykk for disse egenskapene. Og, med mindre kongens faktiske fysiognomi kan sies å fungere som et representerende uttrykk for disse egenskapene (tvilsomt) kan han umulig ligne på seg selv – dog må personifikasjonen fremdeles være et menneske, hvilket er selvsagt (med mindre man klarer å fremstille en skulptur av noe annet enn et menneske som en person). Slik blir det til slutt ingen som får det som de vil. Foss kan se langt etter sin “figurlige” portrettering av kongens ytre likhet, og Gali og det progressive kunstfeltet med ham, kan se like langt etter sitt estetisk oppdaterte og “demokratiske” monument.

It would be a mistake to dismiss this review as a product of enemies of Standard. KUNSTforum covers Standard in the same manner as we covers everybody else. I fail to see the «juvenile pseudo animosity» in Thorssons text. If you have some real arguments for your claims about poor editorship and why this review should not have been published, KUNSTforum will be happy to publish it as a debate article.

Best regards

André Gali, editor-in-chief