Tradisjon som samtid

I Brannon, Büttner, Kierulf, Kierulf, Kilpper viser Bergen Kunsthall gjennom flere rykende ferske verk at det grafiske trykket er en kunstform velegnet også i dag, denne gangen i en diskursiv kontekst.

Thomas Kilpper, Oversiktsbilde fra Lars Hillersgate. Foto: Bergen Kunsthall.

I 2010 tok Bergen Kunsthall for seg maleriets posisjon i samtidskunsten i utstillingen Gambaroff, Krebber, Quaytman, Rayne. Denne gangen er det det grafiske trykket som settes på dagsordenen i Brannon, Büttner, Kierulf, Kierulf, Kilpper. Utstillingen undersøker det grafiske trykkets muligheter, både som kunst og som kommunikativt medium, noe som illustreres i verkene til de fem utstilte kunstnerne.

Det første som møter publikum er de fem fargerike tresnittene Grid fra 2012 av den tyske kunstneren Andrea Büttner (f. 1972). Store, monokrome arbeider er oppdelt av et rutenett, hvor merker etter en vinkelsliper skinner gjennom. Midt i rommet har kunstneren plassert to benker til å sitte og kontemplere på, noe som også bidrar til en museal følelse. Verkene Grid tjener som en god estetisk introduksjon for resten av utstillingen.

Andrea Büttner, Oversiktsbilde ”Grid”, 2012. Foto: Bergen Kunsthall.

Mordgåter og sukkerkandis

Sal III er viet amerikanske Matthew Brannon (f. 1971) og er det rommet som skiller seg mest fra de øvrige visningsrommene. Her trer man inn i et rom med et førsteinntrykk som kan minne om et slags sukkerkandis-landskap av duse pastellfarger.

Matthew Brannon, Oversiktsbilde “Screen Memories”, “Previous Owners”, “Early Retirement”, “Identifying the Body”, 2011. Foto: Bergen Kunsthall.

Verkene The Undoing: Act I – III, Act I, II og III fra 2011 er tre letterpress-arbeider (som i korte trekk går ut på å trykke et designelement i form av tekst eller bilde på papir) formet som sider fra et skuespill, i dette tilfellet en krimgåte, skrevet av Brannon selv. Trykkenes sukkerkandisfarger gis gjenklang i skulpturen Early Retirement (2011) som er plassert på en scene langs den ene veggen. Dette er med å gi hele rommet en følelse av å være ett verk, én installasjon. Det umiddelbare lette og fristende inntrykket innbyr til en grundigere titt. En ikke fullt så sukkersøt historie begynner så smått å utfolde seg i verkenes tekster og titler, og man aner noe dekadent og truende under pastelloverflaten.

Politisk agenda

Annette Kierulf (f. 1964) og Caroline Kierulf (f. 1968) begynte sitt kunstneriske samarbeid i 1996. De utfyller og assisterer hverandre både på idéplan og i utførelsen av ellers selvstendige verk. Utgangspunktet for denne utstillingen på Bergen Kunsthall var nettopp ønsket om et samarbeid med disse to Bergensbaserte kunstnerne og deres arbeider med tresnitt.

Annette Kierulf og Caroline Kierulf, Oversiktsbilde. Foto: Bergen Kunsthall.

Mens Büttner i sine Grid-verk har valgt å la furene, og dermed det håndverksmessige, i treplaten være synlig, har Annette og Caroline Kierulfs bilder ofte rene formflater, stiliserte figurer og stor fargedensitet. Som i Brannons verk er teksten viktig, og den nye serien med tresnitt (som er utarbeidet spesielt i forbindelse med utstillingen) kan leses som et ”visuelt essay.” Kierulf og Kierulfs verk har ofte en tydelig politisk agenda, eksemplifisert ved titler som Børsvind, Finansmarkedene frøs til is eller My Visible Hand. Bildene er dekorative i seg selv, men tekst og titler gir dem en dypere klangbunn og er like viktig som det rent billedlige.

Trampe på politikere

Den siste av de fem presenterte, tyske Thomas Kilpper (f. 1956), har i likhet med Kierulf og Kierulf politisk eksplisitte budskap å formidle. Han har imidlertid valgt å bruke tresnitt-mediet på et helt annet vis. Utvendig som et gigantisk grafisk trykk på veggen av Bergen Kunsthall vendt mot Lars Hillersgate, og innvendig som en slags installasjon. Her er en tresnittplate montert direkte på gulvet for betrakteren til å gå, spankulere eller trampe på.

Kilppers verk, uten tittel, ble først vist på Veneziabiennalen høsten 2011. En rekke mer eller mindre kjente ansikter er skåret ut i platen. Ansiktene tilhører konservative, europeiske politikere ytterst på høyrefløyen. På platen kan man lese teksten ”Get rid of ’em,” og portrettene inkluderer blant andre Silvio Berlusconi, Pave Benedict XVI og Siv Jensen.

Thomas Kilpper, ”uten tittel”, 2011. Foto: Bergen Kunsthall.

For fysisk å nå bort til skrivet som forteller hvem som er avbildet og hvor, er man tvunget til å gå over treplaten og dermed ta del i verket. Det blir naturlig å reflektere over dem vi tråkker på, og det oppleves som en morsom måte å igangsette samtaler og diskusjoner. Kilpper har også inkludert sitt eget ansikt i verket. Dette, i tillegg til portrettenes stiliserte form, er kanskje medvirkende årsaker til at det ikke føles krenkende å vandre over ansiktene til de som er avbildet. Men disse forbeholdene fra kunstnerens side tar muligens også litt av  brodden fra verket?

Grafiske trykk som visuelle tegn

I likhet med maleriutstillingen i 2010 har kuratorene også denne gangen valgt ikke å gi utstillingen noen samlende eller forklarende tittel. I stedet er kunstnerne listet opp alfabetisk. Kuratorene omtaler den heller ikke som en ”grafikkutstilling”. Likevel er det langt på vei lagt føringer for hvordan utstillingen som en helhet kan leses, med en tematikk som blant annet er omtalt som ”kommunikasjonens materialitet.”

Hvordan og i hvilken form et budskap blir kommunisert på, vil påvirke betrakterens forståelse og lesning. Gjennom arbeidenes visuelle og tekstlige innhold formidles budskapene blant annet gjennom referanser til kunsthistorien, religion og populærkultur. Eller gjennom verkets materialitet, som når Kilpper lar betrakteren tråkke på trykkplatens portretter. Også gjennom grafikkens mediespesifikke egenskaper, som et masseproduserende, historisk og ”gammeldags” medium på vår tids multimediale kunstscene, kan det grafiske bladet i kraft av seg selv fungere som et visuelt tegn. Det kan få oss til å ta et steg tilbake og reflektere rundt dagens teknologiske informasjonssamfunn, populærkulturen eller dagens samtidskunstscene.

Dette er ikke først og fremst en grafisk trykk-utstilling, men en gruppeutstilling med kunstnere som benytter seg av dette mediet som et kunstnerisk redskap for budskapene de ønsker å kommunisere. I tillegg til de estetiske, samfunnskritiske og potensielt kunst-mediespesifikke tolkningsnivåene i verkene, er de rent underholdende aspektene, som mordgåter og ansiktstramping, med på å gjøre utstillingen opplevelsesrik.

Utstillingen Brannon, Büttner, Kierulf, Kierulf, Kilpper vises på Bergen Kunsthall frem til 8. april.

Din kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Du kan bruke følgende HTML-koder: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>

Current ye@r *