Maleri mellom øst og vest

Det mystiske aspektet ved maleriene til Kjell Torriset er gjennomgående i hans retrospektive utstilling ved Haugar kunstmuseum.

Kjell Torriset, “Landlessness”, Foto Ingvild Hammervoll

Det er elleve år siden Kjell Torriset sist hadde en retrospektiv utstilling. Lite har vært skrevet siden den gang. Muligens er dette fordi det er vanskelig å gripe meningen i Torrisets bilder. Selv håper han flere vil ta innover seg innholdet i kunsten hans på Haugar Kunstmuseum fra 4.juni. 12. august stiller han ut på nytt i Kunstnerforbundet. I mellomtiden gjør han scenografi og kostymer til en opera i London.

Jeg møter kunstneren i hans atelier ved Frogner rett før maleriene skal pakkes, bæres og fraktes til Tønsberg og Haugar museum. Prosjektet er i siste fase og telefonen ringer kontinuerlig, men atelieret fremstår som ryddig, lyst og luftig, hvor maleriene stilt opp mot veggene dominerer. Fra lerretene ser man blikk og menneskekropper. Toner fra Nina Simones liveversjoner i bakgrunnen bringer tankene hen mot andre tider.

Dette drømmende er også til stede i Torrisets malerier, på tross av det ofte realistisk figurative sentralpunktet i komposisjonen. Menneskene han maler er alle nakne, men aldri poserende. De fremstår som naturlige i sin svevende verden hvor bakgrunn, symboler og skrift gir betrakteren små inngangsportaler til en annen virkelighet. En virkelighet som krever alle seks sanser for å bli forstått. På et av bildene har han skrevet “I utkanten av mørket åpner du din munn”. Foran et sort lerret med en kvinne og et barn åpner jeg munnen og håper på svar.

Tekst og symbolikk
Svaret kommer i form av en oversettelse. Torrisets bruker ofte tekst i bildene sine, men den er ofte til liten hjelp for betrakteren da de er skrevet på hebraisk, russisk, latin, japansk eller katalansk. Men det er også poenget.

- Tekstene er betydningsfulle for meg og relaterer direkte til bildene, men jeg lar de stå uforklart som de er. Dette aspektet irriterer mange, og flere ser det som en provokasjon! Men jeg mener at når man forklarer et bilde i ord er det ordene og teksten man blir klar over. Det visuelle derimot er et ordløst rom hvor man skal kunne være med egne tanker.

Både det abstrakte, mennesker, dyr og tekster er fremtredende motiver for kunstneren. Bruken av modeller er også viktig for det ferdige resultatet.

- Modellene har stor innflytelse på hvordan bildene blir seende ut til slutt. Vi deler det de tar med seg hit til atelieret og jeg går alltid ut fra individet når jeg maler. Selv om jeg kanskje hadde en liten ide i begynnelsen er prosessen merkelig og langvarig og mye endres underveis. Modellen velger selv sin stilling, de får gjøre som de vil når de er her. Men som regel benytter jeg meg av en enkel konfronterende posering i kontakt med, og henvendt, betrakteren.

Kjell Torriset, “Uten tittel boy”, Foto Ingvild Hammervoll

Når jeg ser meg rundt på maleriene langs veggene skjønner jeg hva han mener. Kvinner i alle variasjoner og posisjoner står rundt oss som stumme samtalepartnere. Størrelsen er en til en. Men, undrer jeg, hvor er mannen?

- På nittitallet malte jeg alle typer mennesker, unge, gamle, babyer osv. Men siden 2005 har det ikke blitt mye menn. Jeg kan ikke gi et dekkende svar på hvorfor, men slik har det blitt. Jeg driver ingen form for kjønnskvotering når jeg velger modeller, men det forblir selvfølgelig en utfordring å forstå kvinner. Dessuten griper jeg bevisst inn i og bruker det som i kunsten allerede er en konstant historisk bærer av symbolikk og mening.

Bruddet med bysants
Torriset viser meg en brosjyre fra en utstilling i Nasjonalgalleriet hvor flere samtidskunstnere i 2005 ble invitert til å være med og stille ut utvalgte verk fra samlingen som var viktige for deres kunstnerskap. Kjell Torriset valgte russiske ikoner og bygde sin egen billedvegg som motsats til en ikonostas på motstående vegg. På utstillingsbrosjyren valgte han å plassere en naken, levende modell ved siden av et ikon.

- Jeg tror hun var hestemassør.

Påstanden er fult mulig. Kvinnens muskulatur er godt synlig på fotografiet og kontrasterer ikonet ved siden av. Hennes alvorlige uttrykk passer derimot inn i ikonets semantikk.

- Vestens åndelighet og praksis i åndelighet er vesensforskjellig fra det østlige. Det strenge idealet fra ikontradisjonen i østen har den vestlige tradisjonen ikke problematisert på samme måte. Skillet vises i kunsten gjennom det fjerne guddommelige fra østen og det fysisk kjødelige i vesten.

Disse to motpolene forener Torriset i sin kunst på flere måter. Akten er fremtredende i hans malerier, mens bakgrunnen ofte er bygd opp av symbolske rom.

- Jeg føler at mange skygger unna aktmaleriet fordi det er blitt en politisert verden. En slagmark for meninger og oppfatninger som jeg ikke kan ta innover meg når jeg maler modellen. Akt er et utrolig viktig tema i malerkunsten, og hvis det fins et hierarki i kunsthistorien så er fremstillingen av mennesket det høyeste uttrykket. Gjennom figuren har vi en så sterk markør og kommunikasjonskunst at det derfor må kunne sies at det er det mest interessante.

Denne sammensetningen er original og har gjort at Torriset mange ganger er blitt omtalt som en kunsthistorisk maler. Selv vil han bli omtalt som samtidskunstner og presiserer;

- Jeg er en mann av min tid selv om jeg tenker mye på tolvhundretallet!

Men hans fascinasjon for bruddet med det bysantinske er gjennomgående.

- Tidlig renessanse og brytningen med det bysantinske i Italia interesserer meg. Italienerne frigjorde bildene fra ikontradisjonen, gjennom kunstnere som Cimambue og Lorenzetti brødrene på 1200 og 1300 tallet. I deres religiøse malerier kan man tydelig kan se at brytningen fant sted fra den strenge bysantinske ikontradisjonen til et mer plastisk, tredimensjonalt uttrykk. Kjempe store krefter ble mobilisert! Dette førte senere til kunstneren Giotto, som er en av de mest markerte kunstnerne fra overgangen til renessansen. Giotto brakte med seg observasjoner fra sin egen hverdag inn i religiøse scener og åpnet opp for en ny emosjonell og mer realistisk kunst. Som maler er jeg veldig opptatt av dette og jeg mener hendelsen muligens er mye større i en kunsthistorisk forstand enn for eksempel kubismen og modernismen.

Skjulte strømninger
På tross av sin kunsthistoriske forankring fremholder Kjell Torriset at maleriene hans aldri planlegges på forhånd. Resultatet overrasker av og til kunstneren selv.

Kjell Torriset i studio, Foto Ingvild Hammervoll

- Det mest interessante øyeblikket ved et maleri er øyeblikket etter du har begynt å male. Under prosessen håper jeg bildet blir lastet med mening gjennom min daglige dont, hvem jeg snakker med, hva jeg spiser, hører på og drømmer. Ting oppstår når jeg maler og teorier har aldri lagt føringer når jeg maler. Det tilsynelatende tilfeldige og det de kan gi fra seg av meninger og bilder, er det jeg er opptatt av.

Men maleriene hans er ikke bare tilfeldigheter og mange kunsthistoriske referanser ligger på overflaten. Referanser som i flere sammenhenger går i både filosofiske, litterære og religiøse retninger.
Hva betyr tro i bildene dine?

- I den ikke – religiøse tiden vi lever i har kanskje kunsten tatt rollen som kirken tidligere hadde. Jeg tror folk søker til kunsten fordi de har behov for åndelig transport. Det er elementært for mennesker å søke meningen med livet. Men det er nok av beviser for at det fins kunst som ikke innehar den meningen. Og kunsten blir ikke automatisk religiøs selv om motivet eller maleren tilsier det.

Caravaggio for eksempel, var jo en banditt (han tok livet av en mann. Red.anm)! Likevel malte han noen av de mest uutslettelige religiøse motivene i historien. Det er noe som smelter sammen i malerprosessen som gjør at en religiøsitet blir synlig i kunsten. Det er like mystisk som at noen bilder beveger og gjør inntrykk, mens andre ikke fungerer.

Vi ser oss rundt i atelieret. Malerienes stillhet har en pause før Torriset utbryter;

- Jeg vet likevel ikke hvorfor jeg lager disse bildene. Av og til snur jeg meg og tenker; har jeg gjort dette bildet?

Han holder opp en tegning som eksempel.

- Selve prosessen er veldig vanskelig å gi et adekvat svar på. Det er som å snakke med seg selv, men man få ikke noe svar.

Din kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Du kan bruke følgende HTML-koder: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>