psykedelisk opplevelse i fargesprakende labyrint

Oslo: Etter å ha fått kritikk for å ikke anvende kunsthallen på Tullinløkka, viser Nasjonalmuseet nå et prosjekt av ”assume vivid astro focus” (avaf). Det beskrives som ”affektert veggmaleri akselererende faenskap”.

Nasjonalmuseets kunsthall på Tullinløkka har lenge stått ubrukt. Dette har museet fått mye kritikk for, men i sommer er kunsthallen igjen tatt i bruk i utstillingen “affektert veggmaleri akslererende faenskap”.  Dette er en større utstilling med kunstnerkollektivet ”assume vivid astro focus” (avaf), som for tiden består av kunstnere fra Brasil og Frankrike. Navnet på gruppa har de hentet fra Throbbing Ghistles album Assume Power Focus og fra 80-tallets indierock-band Ultra Vivid Scene. Pseudonymet brukes for å unngå fokus på den enkelte kunstner og for å åpne opp for samarbeid med andre.

Det avaf presenterer er en total kunstopplevelse. Tittelen på de enkelte utstillingene utarbeides på grunnlag av kollektivets initialer, og i likhet med navnet så skrives det alltid med små bokstaver.

Opplevelsen begynner allerede på parkeringplassen utenfor kunsthallen. Her er det er malt på asfalten og et podie er satt opp med påklistrede tapeter av collager. De er satt sammen av et virvar av malerier, tegninger og fotografier, figurativt såvel som abstrakte mønstre. En stor sklie kommer ut fra kunsthallen og ned på plassen; delvis som en del av hallen og som en del av utstillingen. Den er utformet som en tunge som kommer ut fra et enormt gap plassert mellom to kvinneben.

Inne er hele utstillingsrommet okkupert av løsvegger som strekker seg fra gulv til tak. En labyrint dannes, som gradvis leder en innover i denne altoppslukende, psykedeliske sfæren. Veggene er dekket med ulike tapeter som fremstiller alt mellom himmel og jord; fra helt abstrakte mønstre til mer figurative motiver, noen i Yellow Submarine-stil og dermed med klare referanser til psykedelia og flower power. Det er en eksplosjon av farger, til tross for enkelte vegger i sort-hvitt. Rød tapet som er dekorert med blomster og fugler kan for eksempel også gi assosiasjoner til Henri Matisses “Harmoni i rødt” (1908-09).

Labyrinten gjøres fullkommen med de ”hemmelige” rommene innimellom veggene. Dørene er nesten usynlige takket være de komplekse collagene på veggene. Inne i disse rommene mister en nesten følelsen av opp og ned; gulv, vegger og tak er tapetsert med utallige ulike bilder, en uendelig collage av ansikter, røykpakker, sambadansere, pin-ups, blomster som i tillegg endrer seg med neonlyset fra taket.

Som for å gjøre opplevelsen komplett, så ender labyrinten i det åpne gapet hvor tungen fungerer som en rutsjebane. Om det ikke appellerer til de voksne, så blir i alle fall de yngste besøkende begeistret for denne delen av utstillingen.

”affektert veggmaleri akselererende faenskap” er et helt, komplekst og stort kunstverk, fremfor flere små. I sin psykedeliske, fargesprakende og småkaotiske fremtoning så henger alt sammen. Labyrinten inviterer oss med inn i sin altoppslukende og småsurrealistiske sfære, og det er nettopp det avaf ønsker: ”instead of the viewer looking at a wall, we wanted a wall to literally absorb the viewer.” (avaf)

Så, la deg absorbere av veggene, hopp ned rutsjebanen og forsvinn for en stakket stund inn i en annen verden!

Utstillingen vises frem til 13. september 2009.

Din kommentar

Your email address will not be published. Required fields are marked *

*

Du kan bruke følgende HTML-koder: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>